Bok om Bussis liv

Jeg er stolt over at Bussi har valgt meg til å skrive historien om hans liv. Samtidig skremmer det meg. Vil jeg klare dette? Vil det bli ei brukbar bok? Blir Bussi fornøyd? Hvordan skal jeg nærme meg dette stoffet?
 
Det er mange forventninger, og mange hensyn å ta. Bussi har et positivt og optimistisk syn på livet. Han sier at taterlivet, som så godt som alt her i verden, er sammensatt. Ikke noe er helt svart eller helt hvitt, livet er en blanding. Bussi vil rette fokus mot det positive, det gode, det trivelige med det frie liv langs landevegen. Han ønsker å få fram det gode samarbeidet og samværet som var mellom mange av de fastboende - buroen - og taterne. Bussi vil rette en stor takk til alle dem som gjennom århundrer har tatt i mot taterne, handlet med dem, gitt dem småjobber, latt dem få husly - behandlet taterne med respekt. Bussi sier at uten denne gjensidigheten mellom buroen og taterne, ville ikke taterne og taterkulturen ha overlevd og utviklet seg. Samtidig er han helt klar over all forfølgelse, fornedrelse og urett taterne har vært utsatt for. Selv om de verste overgrepene hadde opphørt i Bussis barndom, fantes fortsatt "Misjonen" med sine barnehjem og Svanviken arbeidsleir, som en reell trussel mot alle tatere. Fortsatt kunne ukvemsord og hån møte taterne. Bussi ønsker å belyse begge disse sider, men vil la det gode og det positive ved det frie livet være dominerende.
 
Gjennom Bussis fortelling, håper vi å få fram mer av taterlivet og taterkulturen generelt. Vi kommer også innom andre tateres historier, og ikke minst historier og opplevelser de fastboende har hatt med taterne. Vi vil ta med noen historiske tilbakeblikk og gamle hendelser, der dette kan belyse taterkulturen generelt, og utviklingen for taterne.
 
Etter at jeg ble kjent med Bussi for snaut tre år siden, har jeg forsøkt å studere og sette meg inn i taternes liv, kultur og historie gjennom de 500 år som er gått siden de første taterne kom til landet. Det som slår meg mer og mer er hvordan denne lille gruppen mennesker, som dro land og strand rundt, har påvirket hele den norske kulturen og tilført oss store kulturelle verdier. Uten disse påvirkninger og impulser ville vår felles kultur vært fattigere. Taterne var både kulturskapere og kulturformidlere, der de for rundt vidt og bredt. Omfanget av denne kulturpåvirkning var nytt for meg, og jeg vil tro for mange andre. Jeg ser det som et viktig mål med boka og få formidlet akkurat dette.
 
Bussi er en interessant mann å samarbeide med. Heldigvis er han også en morsom mann. Han ler lett og gjerne, har stor humoristisk sans, og ser ofte det komiske i situasjoner. Og han er en enestående formidler. Jeg tror alle som har opplevd Bussi på scenen er enig i det. Gjennom sangen og tekstene formidler han et budskap som griper tilhørerne, enten det er gamle tradisjonelle taterviser i Bussis særegne drakt, eller nye viser bygget på de gamle tradisjoner. Mellom visene forteller han gjerne korte historier, selvopplevd eller som han har hørt fra andre. Også her har han en voldsom formidlingsevne. Når Bussi og jeg arbeider med boka, har han den samme intensiteten og engasjementet, og noen glimrende formuleringer, som ofte på en kort og konsis måte får fram det essensielle.
 
Den største oppgaven for meg blir å få til den samme stemning, den samme ekthet og det samme engasjementet når jeg skriver ned på papiret.
 
Jeg var nylig med Bussi på en konsert i Hol. Etter konserten pratet jeg med en av tilhørerne om boka, og sa at jeg følte det ville være vanskelig å formidle like levende og intenst på papiret, som Bussi formidlet fra scenen. Da sa hun : "Det klare du ikkje. Men det kan bli bra lell".
 
Det var litt godt å høre, og jeg legger ambisjonene deretter. Mange av Bussis formuleringer vil jeg overføre direkte til papiret, og håpe at ektheten blir ivaretatt.
 
Vi er fortsatt interessert i stoff om tatere og taterlivet, historier, hendelser, opplysninger. Ta kontakt med Bussi via hans hjemmeside eller over telefon, eller ta kontakt med meg på : bjorn.sivesind@hotmail.com, eller tlf. 90227235.
 

Bjørn Sivesind